Per Bergersen ble født i Australia for 30 år siden. Etter fem av sine første år som øyboer, flyttet han og familien til Røros. Per var forholdsvis ung da foreldrene døde, så han ble tatt hånd om av fosterforeldre. Første møte med ham var på Skjeberg folkehøgskole i 1983, der vi begge gikk på musikklinjen. Jeg kan ennå se for meg hans entre på en brølende 1100 kubikk iført grønn militærjakke, slitt olabukse og reale vernesko. At han uten overdrivelse på den tiden hadde en kraftig kroppsbygning og mennet mest om en råskummel Hells Angel, var grunn nok til å foreta en forsiktig presentasjon.
Vel, øyet kan bedra. Med stor inspirasjon og økende selvtillit skrev han låter som aldri før. Per bodde for det meste på Røros, noe som han gir grunn for i låten "Hematt". Tilknytningen til hjemstedet var sterk. Han tilbragte likevel til manges glede et par år i Oslo. Dette gjorde det mulig å starte trioen Røde Hunder, som dessverre bare holdt ut et par konserter. Alkohol... tja en smule overdrevet ved offisielle framføringer. Det var jo litt spennende om hovedpersonen forble på sin plass under konserten. Per likte å leve på kanten av stupet, noe som kan spores i musikken. Han var etter min mening en stor tekstforfatter. Sansen for å sjokkere og kritisere i glimrende ordspill kunne nok få mang en snill tante til å møte seg sjøl i døra. Bitterheten over samfunnets råttenskap la han heller ikke skjul på. Tross dette var han flink til å sette lattermusklene på prøve.
Enkelte ting bør tale for seg selv. Per Bergersen var som sagt en ener i sin klasse som tekstforfatter og låtskriver. Det anbefales på det sterkeste å investere i et eksemplar av av plata som i disse dager er mulig å skaffe. Dette er en remiks av hans åttesporsopptak og med innslag fra demoen til Røde Hunder. Per Bergersen ble skutt ned å drept på Røros i juni 1990, og savnet etter en veldig god venn er stort. Kanskje han var "Ridder sjanseløs".
Geir Bergheim
|
| Klikk for full størrelse |